Vil produsere kunstsnø i plussgrader

Gode snøforhold under ski-VM 2025 er helt avgjørende for at mesterskapet skal bli en suksess. En måte å lykkes med dette på, er å ta i bruk ny teknologi som kan produsere kunstsnø i plussgrader.

Forskningsprosjektet «Snow for the future» hadde nylig en avsluttende workshop i Granåsen, hvor forskere fra Sintef og NTNU var til stede. I tillegg deltok viktige samarbeidspartnere fra Skiforbundet, Trondheim kommune og VM-ledelsen, samt industriaktører som PTG, Demaclenko og Statkraft. Hovedmålet med prosjektet som startet i 2019, har vært å utvikle ny teknologi for energieffektiv produksjon av kunstsnø i plussgrader.

– Det brukes betydelig beløp på å bygge en topp internasjonal arena i Granåsen. Da må vi gjøre alt vi kan for å få arenaen fylt med snø, sier Marit Gjerland, anleggsrådgiver i Skiforbundet.

Hun får støtte fra fungerende leder for ski-VM, Kristin Mürer Stemland.

Pådriver for å sikre snø

– Snø er helt avgjørende for å kunne arrangere prøve-VM neste sesong og ski-VM i 2025. Vi er derfor en pådriver i arbeidet med å sikre snø og at dette gjøres på en mest mulig miljøvennlig måte, sier Stemland, før hun fortsetter:

 – Vi har også en ambisjon om at flere skal bli interessert i skisport og få fine opplevelser med ski på beina. For å lykkes med dette, er snøproduksjon avgjørende. Vintrene blir stadig kortere, sier hun.

På Sjusjøen har de en snøfabrikk som produserer kunstsnø hele sommeren. En slik løsning vurderes også nå av Trondheim kommune, som drifter VM-anlegget i Granåsen. Foto: Tore Meek / NTB

Granåsen har snøkanoner i både langrennsanlegget og i hoppbakken. I tillegg har de et snølager på 25 000 kubikk. Snølageret sikrer snø til en fire kilometer lang langrennsløype. Men et stort snølager og snøproduksjon i dagens form, er trolig ikke nok for fremtiden. Den tradisjonelle snøproduksjonen kan kun skje når det er kaldere en 3-4 minusgrader. Til sammenlikning kan en snøfabrikk produsere kunstsnø uavhengig av lufttemperatur. Kuldegradene blir produsert i en komponent inne i kontaineren. Når snøen er produsert, blåses den ut på utsiden.

Snølageret blir større

– Antall dager det er mulig å produsere snø, blir stadig færre. Vi har derfor sett på alternativ teknologi som kan produsere kunstsnø i plussgrader, sier Sintef-forsker og prosjektleder for Snow for the future, Ole Marius Moen.

I forbindelse med workshopen til Snow for the future prosjektet, ble det gjennomført en befaring i anlegget hvor snølageret som er dekket med flis ble vist fram. I løpet av november skal snøen kjøres ut i langrennsløypene. Foto: Ingvil Snøfugl

Utfordringen med dagens løsning, er at klimaavtrykket er forholdsvis stort. Flere lastebiler og gravemaskiner er i sving hver høst og vår for å frakte snøen inn og ut av anlegget. I tillegg må lageret påføres store mengder flis for å unngå at snøen smelter i sommerhalvåret. Dette er derimot ganske effektivt. Kun 20 prosent av snøen smelter i løpet av sommerhalvåret.

Varmegjenvinning fra snøfabrikken

– En snøfabrikk gjør det mulig å produsere snø store deler av året og gjør behovet for snølager over sommeren noe mindre. Utfordringen er at en snøfabrikk bruker mye mer energi enn tradisjonelle snøkanoner. Til gjengjeld produseres det også mye overskuddsvarme, som kan brukes til oppvarming. Dersom snøfabrikken blir realisert, er det nok overskuddsvarme til å varme opp den nye idrettsbyen som planlegges å bygges i Granåsen, sier forskeren.

Dagens størrelse på snølageret er ikke nok for å sikre snøgaranti til ski-VM. Det kreves en dobling av kapasiteten tilsvarende 50 000 kubikk med snø. Trondheim kommune starter jobben med å øke størrelsen på snølageret fra nyttår. De synes også at forskernes forslag om snøfabrikk er spennende. 

Klimaendringene byr på utfordringer for skiidretten, som sliter med sviktende rekruttering. Skiforbundet her representert med Marit Gjerland, er aktive i Snow for the future prosjektet for å sikre aktivitet på ski også i årene som kommer. Foto: Ingvil Snøfugl

– Trondheim kommune er opptatt av at snøproduksjonen i Granåsen både er tilstrekkelig og at produksjonen skjer på en mest mulig bærekraftig måte, både hva angår miljø og økonomi. Vi er nå i en fase av utbyggingen der kommunestyret og en privat samarbeidspartner snart skal vurdere realisering eller ikke av utbyggingen av Granåsen Idrettsby, som blant annet vil inneholde en fotballhall. Varmegjenvinning fra en snøfabrikk, kombinert med sesonglagring av varme via energibrønner, er spennende teknologi som må vurderes grundig opp mot bruk av mer konvensjonell snøproduksjon og konvensjonell oppvarming av byggene. Jeg er svært godt fornøyd med at prosjektet Snow for the future har kommet så langt, at dette nå er mulig, sier finansdirektør Olaf Løberg i Trondheim kommune. 

Verdenscup i desember 2023

Det finnes teknologiske løsninger for snøproduksjon i plussgrader i dag. Men om forskerne får ja til å gjennomføre en pilot i Granåsen, vil de jobbe videre med måter å gjøre produksjonen i en snøfabrikk mer energieffektiv og kvaliteten på snøen bedre. På kort vil imidlertid Granåsen benytte seg av tradisjonell snøproduksjon og snø fra snølageret.

– Ski-VM ønsker ikke å bruke opp snølageret. Granåsen skal først og fremst brukes av rekruttene og bredden. Vi må tenke langsiktig, sier Stemland.

Den første store testen blir 15. til 17. desember 2023. Da arrangeres det verdenscup i langrenn i VM-anlegget.

Om skribenten

Ingvil Snøfugl

Legg til kommentar

Legg inn en kommentar