Frontet stunt alene: – Kostet meg mye
Publisert: 25. januar 2025
Av: Jørgen Ryggvik Karlsen
Gyda Westvold Hansen (22) og kombinertkvinnene får en etterlengtet anerkjennelse når Ski-VM i Trondheim bryter barrierer.
– Jeg har drømt om å få konkurrere i VM på hjemmebane siden jeg var en liten jente.
Hjertet banker ekstra hardt når 22-åringen snakker om VM i hjembyen Trondheim.
I vinter skal kombinertstjernen Gyda Westvold Hansen forsøke å forsvare VM-gullet fra 2023.
VM-drømmen var derimot fjern da hun sto ovenfor et karrieredefinerende valg i tenårene.
– Det var ikke så veldig mye å se fram til da jeg var 16 år.
For veien til Granåsen åpningsdagen, 27.februar 2025, har vært lang for en av kombinertsportens mest betydningsfulle utøvere. Ekstremt lang.
Gjør som 155 000! Sikre deg VM-billett nå. Se Gyda Westvold Hansen og resten av verdenseliten!
(Bære)kraften ligger i folk
27.februar 2021, Oberstdorf
I ensom majestet strekker Nansen-løperen armene i været på oppløpet og krysser målstreken som tidenes første verdensmester i kombinert for kvinner.
Nøyaktig fire år etter at Westvold Hansen skrev seg inn i historiebøkene med gullskrift skal hun forsøke å vinne sitt tredje strake VM-gull i et historisk verdensmesterskap på hjemmebane.
I den samme tidsperioden har pioneren kjempet en intens, krevende og energitappende kamp for sportens fremtid.
– Jeg ikke legge skjul på at det koster mer krefter enn å bare ha fokus på idretten, erkjenner Westvold Hansen.
22-åringen har vært ett av kombinertsportens fremste ansikt i kampen for rettighetene for kvinnene.
Frontet stunt alene: – Kostet meg mye
Foran sesongåpningen på Beitostølen i 2022 tegnet den historiske gullvinneren, etter ide fra Norges Skiforbund, “skjegg” i ansiktet.
Bakteppet for stuntet var å markere misnøyen etter at kombinertkvinnene nylig hadde fått beskjed om at kombinert er den eneste av 16 OL-grener i det kommende vinter-OL i Italia 2026 hvor begge kjønn ikke er representert.
– Jeg hadde ikke så veldig lyst til å bli tegnet skjegg i ansiktet, innrømmer Westvold Hansen.
– Jeg visste at dersom gjorde jeg det, så kom skjegget til å ta over fokuset fra det sportslige.
Så begynte tankene å spinne.
– Hvis skjegget kan bidra at ting blir lettere for alle andre i sporten og neste generasjon som kommer etter, så gjør jeg dette med glede.
Alle kombinertkvinnene på landslaget fikk tilbud om «skjegg», men ifølge Westvold Hansen, som erkjenner at «dagen kostet meg ekstremt mye», var hun den eneste som var positiv til stuntet.
– Sett i ettertid så skulle vi ha gjort det alle sammen. Men jeg er glad for at jeg gjorde det, og at vi fikk satt de utfordringene vi har i sporten på dagsorden, sier Westvold Hansen.
– Det var kun oss fire landslagsløpere på start som fikk tilbudet. Jeg synes det var litt feil av fire av oss skulle stille med skjegg, og så skulle ikke de andre gå med det, når de også kanskje hadde den samme meningen, sier lagvenninne Ida Marie Hagen.
Hele startfeltet markerte imidlertid med å lage en X med stavene før start. Det symboliserer “No exeption” – ingen unntak.
Stuntet, som fikk internasjonal oppmerksomhet, ble den første av flere markeringer med Westvold Hansen i spissen. Senere samme sesong markerte alle nasjonene med en X før start og konkurrerte med “skjegg” i sesongavslutningen.
– Dersom våre markeringer gjør det det litt lettere for neste generasjon, så kommer jeg til å prioritere det, sier Westvold Hansen.
Hun tar seg en tenkepause før hun fortsetter:
– Det har ikke vært lett for meg å tørre å satse på kombinert. Jeg skulle veldig gjerne ønsket at jeg hadde forbilder i egen sport som jeg kunne sett opp til.
– Ingen å lære av
For da hun som 16-åring skulle peke ut en retning for en eventuell idrettskarriere sto hun ovenfor et dilemma.
– Det var veldig vanskelig å finne ut hva jeg hadde lyst til å gjøre. Jeg var med på alt mulig rart av idretter som det var mulig å være med på, men det var en idrett som skilte seg ut. Kombinert.
På dette tidspunktet var det imidlertid kun kombinertherrene som fikk lov til å konkurrere i OL, VM og verdenscupen.
– Det er jo disse rennene du gleder til å delta i når du er en liten jente, men det var ingen å lære av, forteller søskenbarnet til Therese Johaug.
Uten forbilder i egen idrett sto hun foran et definerende karrierevalg.
– Jeg måtte bruke tid på å tenke om det faktisk var noe jeg turte å ta sjansen på å gjøre.
– Men så fikk vi noen signaler om at det jobbes på spreng for at det skal bli noe. Da tok jeg en sjanse for å gå for det.
Nå står det tredje strake verdensmesterskapet hvor kombinertkvinnene er inkludert på trappene – åtte år etter det første verdenscuprennet for kombinertkvinnene.
– Vi har hatt en voldsom utvikling. Utviklingen har gått raskere enn hva jeg tenkte, spesielt det nivået vi ser damene presterer på. Vi har nesten måtte prøve å holde litt igjen, sier rennleder for kombinert i Det internasjonale skiforbundet (FIS), Lasse Ottesen.
– Utviklingen er veldig imponerende og vi ser det blir tettere og tettere, samtidig som enda flere nasjoner med utøvere kommer opp, fortsetter han.
Westvold Hansen ser frem til ett av karrierens fremste høydepunkter og håper “unge jenter og gutter tenker kombinert er noe jeg har lyst til å prøve” etter å ha sett verdensstjernene konkurrere om VM-medaljer i Granåsen.
– Jeg har gledet meg til det her i mange år og håper at det står til forventningene. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å komme i min livs form og så drømmer jeg selvsagt om individuelt VM-gull, sier Hansen.
Overbevist om OL-deltakelse: – Ekstremt overrasket
Trondheim 2025 har jobbet for å legge til rette for to ekstra kombinertøvelser for kvinnene, og sammen med verdiprosjektet Like Muligheter, Thon Hotels og Coop har Trondheim 2025 bidratt til like premiepenger kvinner og menn for første gang i historien, samt for alle fremtidige verdensmesterskap i nordiske grener.
Dermed er det for første gang tre VM-øvelser på programmet for kombinertkvinnene i motsetning til to VM-øvelser tidligere.
– Utviklingen går i riktig retning. Det blir flere og flere jenter for hver sesong. Det blir vanskeligere og vanskeligere å komme på pallen hvert år, sier østerrikske Lisa Hirner, som var en av del av bronselaget til Østerrike i lagkonkurransen i Planica.
– Det er et sterk signal for oss og det er et veldig viktig steg for å få konkurrere i OL, mener tyske Jenny Nowak.
Rennleder Ottesen er overbevist om at kombinertkvinnene får grønt lys til OL-deltakelse i 2030, når lekene avholdes i Frankrike.
– Vi ble litt overraska når de ikke ble innlemmet i det gode selskapet IOC i 2025. Vi har en hatt en god runde sammen med alle involverte parter og føler at prosessen er veldig positiv.
–Jeg blir ekstremt overrasket hvis ikke damekombinert er med i 2030, sier Ottesen.
– Jeg håper han har riktig. Det hadde vært et gøy gjennombrudd, svarer Westvold Hansen.
– Det er ekstremt viktig for de yngre som kommer etter å kunne ha noe å strekke seg etter. For å utvikle sporten må de unge se at det er noe å satse til. Derfor er det viktig at man klarer å gjøre sporten likestilt fortest mulig, sånn at folk tør å satse på det.