– Dette blir det beste anlegget i verden

Fram mot ski-VM i 2025 og i mange år framover vil hoppbakkene i Granåsen bli det nye samlingspunktet for verdenseliten. Det mener lederen for Olympiatoppen Midt-Norge, Frode Moen.

Ski-VM snakket med den harde kjerne i hopp- og kombinertmiljøet i forbindelse med den historiske åpningen av nye Granåsen 1. februar 2023. Johann Andrè Forfang og Eirin Maria Kvandal satte utfor hver sin nye hoppbakke og gjennomførte sine historiske hopp med glans, mens foreldre, gamle skihelter, ledere fra Trondheim kommune og skimiljøet pustet lettet ut og igjen ser lyst på fremtiden. For ventetiden har vært lang. I over to år har de levd uten hoppbakker i nærmiljøet. Nå ser alle frem mot det store målet – ski-VM på hjemmebane i 2025.

Foto toppbildet: Ole Martin Wold

Starten på en ny æra i Granåsen

– Det er helt fantastisk. Dette er starten på en ny æra i Granåsen for både hoppere, kombinertløpere, langrennsløpere og folk flest. Jeg var her når bakkene stod nye i 1990-91. Den gangen og i årene som kom, var anlegget her det mest brukte anlegget i hele verden. Nå blir det slik igjen. Dette blir det beste anlegget i verden og et av de mest kompakte anleggene for skiidrett, sier daglig leder for Olympiatoppen Midt-Norge, Frode Moen.  

– Det er her hoppmiljøet vil møtes framover?

– Ja, hopp- og kombinertmiljøet i hele verden vil helt sikkert møtes her og bruke anlegget kjempemye.

Tidligere OL-mester Espen Bredesen var også til stede i Granåsen i forbindelse med merkedagen. Han er i dag engasjert i hoppsporten gjennom å være styremedlem i Trønderhopp.  

 – Jeg synes det er på tide. Jeg har sett hvor sultefora hopperne har vært på en bakke i nærmiljøet. Det blir veldig fint å komme i gang igjen. Endelig, sier Bredesen.

Bredesen deltok under ski-VM i 1997. Da ledet han etter førsteomgang i normalbakken, men medaljen ble tatt av trønderværet, forteller han.

Ordfører i Trondheim kommune Rita Ottervik og VM-sjef Åge Skinstad var svært fornøyde under åpningen av de nye hoppbakkene i Granåsen. Foto: Ole Martin Wold

Johann Andrè Forfang var lettet etter det første hoppet i Granåsen. Han synes bakken var kjempefin.

– Det var en stor opplevelse å lede etter førsteomgangen i normalbakken og så var det trønderværet, da. Jeg havnet til slutt på femteplass. Det ble ingen oppdrift, sier han.

– Hvordan kommer det til å være i Granåsen framover?

– Det kommer til å bli masse hoppere som kommer hit for å trene fram mot VM. Det kommer til å blomstre i bakken hele året, sier Bredesen.  

Han får støtte fra Bjørn Kåre Ingebrigtsen, trener for Granåsen skiteam. Også kombinertmiljøet har savnet næranlegget og ser nå lysere på fremtiden.  

– Bakken ser helt rå ut

– Bakken ser helt rå ut, så vi gleder oss veldig. Er det like bra som det ser ut til, kommer det til å bli helt enormt bra for oss i Granåsen skiteam å trene og konkurrere i bakkene her, sier Ingebrigtsen.

Legendariske skihelter var også til stede i Granåsen. Bjørn Wirkola hadde sine storhetsdager på 1960-tallet og ble verdensmester i stor bakke og normalbakke under VM på ski i Oslo i 1966. Han vant også den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1967-69, og er fortsatt den eneste som har greid å vinne hoppuka tre ganger på rad.

– Dette blir fenomenalt. Den gamle bakken var også bra, men dette er en kraftig utbedring. Jeg har ikke noe greie på bygging, men vi kommer tilbake når bakken er helt ferdig for å prøvehoppe, spøker han, og ser bort på hoppkollega Hans Olav Sørensen.

– Det ser utrolig flott ut. Jeg har vært til stede på verdenscuprennene og det måtte gjøres noe. Det var slik ordføreren sa, at anlegget begynte å koste penger og da reagerer kommunen også, smiler han.

– Har dere selv noen gode opplevelser herfra?

– Granåsen var ikke den bakken vi likte best å hoppe i. Det var Gråkallen som var i skuddet da. Det var der vi trivdes best – oppi høyden, sier Wirkola.  

– Jeg jobbet mye i bakken for å få den i orden. Det var ikke bare å kjøre en maskin den gangen. Vi måtte fottrampe. Det er ganske stor forskjell, avslutter Sørensen.